Når begynner og slutter årstidene?
Når begynner våren eller slutter høsten? Det kommer an på hvilken definisjon du bruker. Vi forklarer de to vanligste: astronomisk og meteorologisk.
En nydelig oktoberdag i Volda på Sunnmøre. Om høsten og våren er skiftet av årstider ekstra synlig.
©iStock.com/MarkusBeck
Årstidene der du er
Se vår sesongoversikt for nøyaktige tidspunkter og datoer for vår, sommer, høst og vinter der du bor.
De fire årstidene
Året deles vanligvis inn i fire årstider: vår, sommer, høst og vinter. Siden året er delt inn i 12 måneder, varer hver årstid omtrent tre måneder.
Likevel varierer datoene for når årstidene begynner og slutter, avhengig av hvem du spør. Det finnes to vanlige måter å definere årstidenes start og slutt på: den astronomiske definisjonen og den meteorologiske definisjonen.
Astronomiske årstider
Jevndøgn og solverv markerer starten på de ulike årstidene etter den astronomiske definisjonen:
Begynnelsen av hver årstid markerer slutten på den forrige.
Jorda beveger seg ikke med konstant hastighet i sin elliptiske bane, som betyr at årstidene ikke er like lange. For eksempel varer sommeren i gjennomsnitt 93,6 dager på den nordlige halvkule, mens vinteren varer i bare 89,0 dager.
Dette er fordi jorda er lengre fra sola (aphelium) når vi har sommer på den nordlige halvkule, og derfor beveger seg saktere i banen sin, i forhold til vinteren når jorda er nærmere sola (perihelium) og beveger seg raskere i banen sin.
Meteorologiske årstider
I mange land er meteorologiske årstider ensbetydende med inndelingen av måneder i kalenderen. Ifølge denne definisjonen begynner årstidene den første dagen i måneden som inneholder jevndøgn eller solverv. Inndelingen brukes også i Norge, og vi kaller den noen ganger kalendariske årstider. På den nordlige halvkule betyr det at:
- våren varer fra 1. mars til 31. mai
- sommeren varer fra 1. juni til 31. august
- høsten varer fra 1. september til 30. november
- vinteren varer fra 1. desember til 28. februar (29. februar i skuddår)
Ved sommersolverv i juni heller den nordlige halvkule mest mot sola, noe som markerer starten på sommeren. Samtidig heller den sørlige halvkule mest bort fra sola, og vinteren begynner der. Det motsatte skjer i desember.
Årstider basert på temperatur
En annen definisjon av meteorologiske årstider er basert på gjennomsnittstemperaturer over bestemte tidsperioder. Det vil si at årstidenes start og slutt ikke er basert på kalenderen, men på temperaturene, og at ulike årstider skjer til ulike tider i ulike deler av landet. Dette kalles noen ganger for klimatiske årstider.
For eksempel vil våren da komme tidligere i Bergen enn i Oslo, men tidligere i Oslo enn i Tromsø (statistisk sett). Du har sikkert sett eksempel på nyhetssaker hvor det står at Sommeren er kommet til Oslo eller Vinteren er ikke over i Tromsø.
Både Norge, Sverige og Finland bruker denne definisjonen, mens Island har en fast dato som markerer begynnelsen av våren: Første sommerdag, en offentlig fridag, faller på den første torsdagen etter 18. april.
Verden over er det delte meninger om hvilken definisjon som skal brukes for årstidene. Mange land, som Norge, benytter både den astronomiske og den meteorologiske definisjonen (kalendarisk og klimatisk), avhengig av sammenhengen.
Motsatte halvkuler, motsatte årstider
På den sørlige halvkule er årstidene motsatt av på den nordlige halvkule. Ifølge de astronomiske årstidene markerer solverv i juni starten på sommeren på den nordlige halvkule, mens det er starten på vinteren på den sørlige halvkule.
Den samme regelen gjelder for de andre årstidene. Sør for ekvator begynner våren ved jevndøgn i september, sommeren ved solverv i desember, og høsten ved jevndøgn i mars.
De meteorologiske årstidene er også motsatt på den sørlige halvkule.
Primstaven - en gammeldags kalender
For å holde orden på året og sesongene, har mennesker lenge brukt ulike typer kalendere.
Primstaven er en gammeldags kalender, som ble brukt i Norge fra rundt 1300-tallet og fram til det ble vanligere med trykte almanakker utover 1800-tallet. Det er en flat og vanligvis stavformet evighetskalender, oftest laget av tre. Den kalles evigvarende (syklisk) fordi den ikke tar hensyn til bevegelige helligdager.
På primstaven er hver dag markert med en strek eller et hakk, mens helligdager og merkedager er angitt med spesielle symboler eller figurer. Bildet er tatt på Bymuseet i Bergen.
©timeanddate.com/Steffen Thorsen
Primstavens viktigste funksjon var å holde orden på tidsregningen innenfor året, når året begynte, og om det var skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april og vintersiden 14. oktober.
Primstaver fulgte den julianske kalenderen, men med overgangen til den gregorianske kalenderen på 1700-tallet ble høytider og merkedager forskjøvet med flere dager. Dette skapte uoverensstemmelser i arbeidsåret, noe som gjorde primstaven vanskeligere å bruke.
Kalenderen og månefaser
Navnet primstav kommer fra det norrøne ordet prim, som stammer fra det latinske uttrykket primatio lunae. Det kan oversettes til nymåne. Noen kalendere følger månefasene tett og kalles for månekalendere. Flere kulturer rundt om i verden bruker månen for å finne datoen for viktige religiøse høytider som påske, ramadan og kinesisk nyttår.
Til sammenligning er vår gregorianske kalender en solkalender og baserer seg utelukkende på solas bevegelse over himmelen.
Vanligvis er det 12 fullmåner hvert år, én i hver måned. Men vår kalender er ikke perfekt synkronisert med månefasene. Derfor er det innimellom 13 fullmåner i et kalenderår. Når dette skjer, er minst én av dem en blå måne.